Sjøleir: Aktiv sommerferie for vannglade barn

Tomm Murstad Senior startet i sin tid den aller første kommersielle skiskolen i verden. Han fortjener derfor litt av æren for at Norges skitradisjoner er blitt kjent ute i den store verden. Murstad Sr. oppdaget senere noe annet; nemlig behovet for et sted som kunne tilby barna aktiviteter på sommerstid.

Sommeren 1960 sto Tomm Murstad Sjøleir ferdig til innvielse for ivrige og badeglade barn. Beliggenheten var Høyerholmen utenfor Sandvika, i grenseområdet mellom Bærum og Asker kommune. På dagsorden sto aktiviteter som seiling, livredning, sjøvett, roing, knuter, og vannski. Leiren hadde den gang kun en vannskibåt, og barna sto gladelig i kø for å få seg en tur eller to i løpet av uken.

For dagens sjøleirdeltakere er køer nærmest et ukjent begrep. Med åtte vannskibåter, «tubes», «bananer», wakeboard, vanntrampoliner av flere størrelser, og i tillegg et oppblåsbart isfjell flytende utenfor stranden, er leiren unik i norsk sammenheng. Barna som kommer hit, har ett mål for øyet når de ankommer leiren med fergen «M/S Rigmor» fra Sandvika: å oppholde seg mest mulig i det våte element i løpet av leiroppholdet.

Selv om mesteparten av tiden går med til lek i og på vannet, anser leirledelsen det som viktig at barna også lærer noe i løpet av den tiden de er her. Det er derfor obligatorisk med undervising i sjøvett og sjøens trafikkregler, og dette må læres godt. Barna må nemlig avlegge eksamen før de reiser hjem, både teoretisk og praktisk. De er da heller ikke så rent lite stolte når de ankommer Sandvika ved ukeslutt, og kan fremvise selveste Sjøvettsdiplomet til foreldrene!

Leiren har blitt populær, og for å sikre seg en plass for neste sesong, bør en melde sin interesse tidlig, for det blir fort fullt

Island: Utendørs bading året rundt

island

Island er ikke stedet for den som ønsker å bade i havet på vinterstid. Likevel opplever islendingene at stadig flere utlendinger besøker landet deres på denne tiden, nettopp for å bade. Takket være den naturlige jordvarmen som gir landets befolkning så og si ubegrenset tilgang til varmtvann, kan du kose deg i helsebringende og varmt kildevann året rundt.

Det er mye som fascinerer oss nordmenn på Island. Naturen, maten, språket, og ikke minst de mange varme kildene som danner grunnlaget for alle utendørsbassengene på øya. Selv når vinterstormen herjer som verst, finner islendingene en liten kulp å varme seg i. Her bades det året rundt, og jo kaldere og surere det er på land, jo bedre er det å dukke ned i et basseng som holder godt over 30 grader celsius. Islendingene kan takke Golfstrømmen og naturkreftene for sitt behagelig klima. Reykjavik har en gjennomsnittelig temperatur som er høyere enn Oslo i januar, til tross for at den islandske hovedstaden ligger mye lenger nord. Takket være denne naturgaven ligger Island høyt oppe på verdensstatistikken over svømmeferdigheter blant befolkningen, selv om været ikke er av det beste for utendørs svømmeopplæring. Islendingene vet nemlig godt hvordan de skal utnytte sine varme kilder. Det finnes knapt en barneskole som ikke har eget basseng i hele landet. I tillegg har både privatpersoner og firmaer ofte anlagt såkalte «heitapottir», varme boblebad, hjemme i hagene eller i kjelleren der de holder til.

Kurbad mot psoriasis

Ett av første synene som møter deg ved ankomst Keflávik flyplass er av en stor, turkisblå, dampende innsjø, med hvit strandkant, sorte klipper og svoveldamp som stiger opp fra vannet på alle kanter. Denne dampende og svovelstinkende innsjøen med det klingende navnet Den Blå Lagune er Islands største turistattraksjon. Hit kommer folk fra fjern og nær for å bade i det meget helsebringende og mineralholdige vannet, som holder 32 grader eller mer. Vannet i lagunen sies å ha en meget god effekt mot psoriasis. Du merker faktisk hvordan vannet gjør både huden og håret ditt mykere allerede etter noen minutter, og en halv times bading er nok til at huden og håret forblir mykt i en uke fremover.

Innsjøen består av en blanding av saltvann og varmt kildevann, og temperaturen varierer litt etter dybde og avstand fra vanntilførsel. Til forskjell fra andre typiske kildebad og termalbad med begrenset plass og liten mulighet til å bevege på seg, er Den Blå Lagune en stor innsjø hvor du kan svømme mellom sorte lavaklipper eller dykke ned i det grumsete svovelvannet. Men du bør være sikker på dine svømmeferdigheter hvis du svømmer langt ut, for det er ikke alle steder en voksen person kan stå. Det finnes også et innebasseng for dem som synes det er for kaldt å bevege seg ute i den kalde vinterluften. Selv om man får utdelt en varm badekåpe sammen med inngangsbilletten, er det ikke til å unngå at man må bevege seg utendørs det lille stykket fra garderoben til lagunen.

Luksusmassasje i Den Blå Lagune

For å gjøre besøket komplett, hvorfor ikke skjemme bort deg selv med en nydelig De Luxe massasje mens du er i Den Blå Lagune? Stedet har kyndige massører som gir deg en deilig og avslappende massasje, mens du slapper av og får løst opp i muskelknuter og stive skuldre. Lukk øynene og la kroppen slappe av fra stresset og maset i hverdagen hjemme i noen minutter. Du kan velge mellom 10, 20 og 30 minutters behandling, og du gjør lurt i å forhåndsbestille. Den Blå Lagune er nemlig så populær at enkelte flyselskaper med ruter mellom Europa og Nord-Amerika har lagt inn noen timers stop-over på Island kun for at passasjerene skal kunne besøke denne spesielle badeplassen midt ute i lavaørkenen.

Den Gylne Sirkel

Etter en behagelig badeopplevelse i rolige Den Blå Lagune, er det kanskje på tide å oppleve den mer aggressive delen av det islandske varme kildevannet. Dette og flere andre attraksjoner får du oppleve ved å bli med på dagsturklassikeren «Den Gylne Sirkel».

Ordet «Geysir» blir i dag brukt som en fellesbetegnelse for alle sprutende varme kilder rundt omkring i verden. Den opprinnelige geysir, dvs Géysir med stor forbokstav, var en hissig og boblende kilde, som med jevne mellomrom sendte en søyle av livsfarlig, glovarmt vann 80 meter til værs. Denne hissigproppen har til noens glede og andres vrede roet seg betraktelig ned i dag. Den er nå redusert til en boblende vanndam på linje med hundrevis av andre kokende «sølepytter» i området. Lillebroren Strókkur har nå tatt over som Islands mest spektakulære geysir, selv om vannsøylen som sendes opp hvert syvende minutt kun er halvparten av det Store-Géysir presterte i sin tid.

Foruten Strókkur finnes det et utall av små sølepyttlignende boblende kilder. Noen består av klart blått vann, mens andre er små og røde som leiren rundt. De sistnevnte kan faktisk være meget farlige, ettersom de er små og lett å tråkke i hvis en ikke er meget observant. Det er derfor lurt å ta islendingene på alvor når de advarer deg mot å gå på fremmede steder uten å forhøre deg om de underjordiske forholdene først. Alt vann er enten iskaldt eller glovarmt på Island, og det er ikke alltid like lett for en utenforstående å vite hva som er hva. Det går vandrehistorier om folk som har opplevd å våkne opp til sprutende geysirer som står rett opp av soveromsgulvet. Hvorvidt dette virkelig har hendt har jeg ingen bekreftelse på, men historiene er likevel skremmende nok.

Videre på turen får du oppleve Tingvellír, hvor islendingene hadde sine første tingmøter. Her finner du også bevis på at Island stadig blir større. Dette er nemlig et av de få stedene en kan se kløften hvor to tektoniske plater gradvis glir fra hverandre. Dette er også opphavet til Islands vulkanske aktivitet, enten det dreier seg om vulkanutbrudd, jordskjelv eller varme kilder. På Island er det lovregulert at en ikke får bygge mer enn tre etasjers hus uten spesiell tillatelse, nettopp på grunn av jordskjelvfaren.

Siste stopp på rundturen er Gúldfoss. Kontrasten mellom det golde landskapet og det fossende vannet gjør naturopplevelsen til noe eget. Dette er landets største foss, og mangelen på trær og vegetasjon gjør at fossen fremstår som ekstra kraftfull og stor i det ellers nesten livløse terrenget. Årsaken til at det finnes så få trær på Island er at de er blitt hugget ned for over 100 år siden. Nå sliter islendingene med å gjenoppbygge skogen ved hjelp av kunstig plantasjedrift.

Svartedaudír og råtten hai

Den islandske nasjonaldrinken Svartedaudír er velkjent og beryktet langt utover Islands maritime grenser, og den lever opp til navnet. Sterk, og ikke spesielt god, men effekten skal vissnok være meget god ifølge de som har drukket mer en slurk. Ellers er gravfisk, spesielt «råtten hai», ansett som en delikatesse blant islendingene. For de som blir skremt av navnet kan en jo minne om at fremgangsmåten for oppbevaring og tilberedning av denne fisken ikke er stort annerledes enn vår egen rakefisk eller gravlaks. Er man fortsatt skeptisk, kan jeg trøste med at det finnes et utall av andre typer fersk fisk og skalldyr å velge mellom.